12.01.22 Frifagbevegelse

Torkel Ulvik var sju år i 1996, siste gang elektrikerne streiket for sine forhandlingskrav, den gangen om retten til etter- og videreutdanning.

– Da er det kanskje på tide å ta en streik igjen, sier han.

Hans frustrasjoner deles av mange medlemmer og tillitsvalgte i installasjonsbransjen.

Ingen betalt reisetid

I dag kan bedriften bestemme at arbeidstaker skal møte på arbeidssted utenfor bedriften, uten at det betales for reisetiden. Det ønsker tillitsvalgte å endre slik at reisetiden inngår i arbeidstiden.

For elektrikere kan reisetiden utgjøre alt fra noen minutter til mange timer. Dette er tid som spiser av fritida og som de heller kunne ha brukt på familien eller andre gjøremål, mener tillitsvalgte.

– Folk bruker av sin egen fritid til å reise, vi begynner også å snakke om en betydelig gruppe som er på lengre reiser. Vi har sendt folk til Hammerfest, de risikerer reisetid på 40 timer. Vi har sendt medlemmer til Haugesund på 12 timers jobb og så skal de reise hjem trøtte etterpå, forklarer Geir Ove Bernhoff, til daglig organisasjonssekretær i Distrikt Rogaland.

Vil streike for det

På landstariffkonferansen for landsoverenskomsten på Lillehammer denne uka har mye av debatten gått rundt reisetidsbestemmelsene i tariffavtalen.

Emil Haugen fra Nordland, er medlem i forbundsstyret og sier delegatene på Lillehammer har vært ganske enige i at reisetid må bli førstekrav i hovedoppgjøret i 2022.

– Dette er et krav vi må være villige til å streike for, sier han.

Torstein Kiland, Agder, mener spørsmål rundt reisetid lager mye problemer ute i organisasjonene.

Han får støtte av Eystein Garberg, leder i Elektroarbeidernes Fagforening i Trøndelag.

– Det er flere ordinære installasjonsbedrifter som reiser på oppdrag i dag. Nå er det på tide at vi prioriterer reiseinstallatørene, sier han.

Stor uro

Mange mener reisetid skal betraktes som arbeidstid. Det har i perioder vært stor uro rundt reisetidsbestemmelsene og det har oppstått en del uenigheter om dette. Det gjenspeilte seg også i antall innsendte forslag til landstariffkonferansen.

Onsdag vedtok landstariffkonferansen som første prioritet endringer i to paragrafer i landsoverenskomsten som begge handler om reisetid (LOK § 3H og LOK § 9E).

The post Elektrikerne vil ha betalt for reisetid: appeared first on El & IT Vestfold Telemark.

10.01.2022 FriFagbevegelse

Fredag la regjeringa fram sitt forslag for Stortinget om at foreldre også i 2022 skal få doblet kvoten med «omsorgsdager». Det er ventet at det blir flertall for dette i Stortinget.

Hva er omsorgsdager? Det er lønn fra staten når du må passe barna på grunn av sykdom eller korona-stengte barnehager og skoler.

En familie med to foreldre og to barn har for eksempel til sammen 40 omsorgsdager, som tilsvarer åtte hele arbeidsuker.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ikke mottatt henvendelser fra familier som brukte opp den doble kvoten i fjor og fikk problemer som følge av dette, opplyser departementet i en e-post til FriFagbevegelse.

Datatilsynet har nå besvart henvendelsen og gir klart uttrykk for at det i grunn ikke er nødvendig med en lovregulering.

Ingen «ekstradager» inntil videre

Fortsatt er det slik at selv om du bruker opp maks antall omsorgsdager, har du faktisk krav på ekstradager med omsorgspenger hvis barnehagen eller skolen er helt eller delvis korona-stengt. Men 1. juli er det slutt. Da oppheves den midlertidige forskriften som har gitt oss denne rettigheten.

Så langt planlegger ikke regjeringa å videreføre ordningen utover 1. juli 2022, men den følger situasjonen tett. Regjeringa vil vurdere forlengelse av bestemmelsen ut over 1. juli, hvis det er behov for det, opplyser kommunikasjonsrådgiver i arbeids- og inkluderingsdepartementet, Anette Holth Hansen til FriFagbevegelse.

«Vi vet ikke hvordan smittesituasjonen utvikler seg i månedene fremover, og derfor settes tiltakene for avgrensede perioder», opplyser hun.

 – Foreldre må bruke opp kvoten med omsorgsdager før de kan få slike «ekstradager». Betyr det at foreldre må bruke ferie, avspasering eller ta ubetalt permisjon, hvis de har brukt opp den ordinære kvoten sin og må passe barn ved stengt skole og barnehage i arbeidstiden sin etter 1. juli 2022?

Arbeidsdepartementet svarer at det er riktig at kvoten må brukes opp før den egne retten til omsorgspenger ved stengte skoler/barnehager og ved særlige smittevernhensyn aktualiseres. Slik var det også i 2020 og 2021.

«Med mindre det blir svært mange eller lange perioder med stengte skole/barnehage legger vi til grunn at dette vil være tilstrekkelig», opplyser Holth Hansen i en e-post.

Så mange sykt barn-dager har hver forelder:

• 20 omsorgsdager per kalenderår når du har ett eller to barn

• 30 omsorgsdager per kalenderår når du har tre eller flere barn

Når du ikke bor sammen med den andre forelderen, og dere har avtale om delt bosted, får dere 20 eller 30 omsorgsdager hver avhengig av hvor mange barn dere har

• Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager.

• Du må søke om ekstra omsorgsdager, hvis du har barn med kronisk sykdom eller funksjonshemning, og dette fører til at du har høyere risiko for å være borte fra jobb.

The post Sykt barn-dager: Dette er reglene for 2022 appeared first on El & IT Vestfold Telemark.

08.12.2020 LO-ADVOKATENE

I den nylig utgitte kommentarutgaven til arbeidsmiljøloven, skriver vi på side 282, at personopplysningslovens regler ikke nødvendigvis innebærer begrensninger for spørsmålet om hvorvidt det foreligger tariffavtalt innsynsrett.

Vi hører stadig at tillitsvalgte ikke gis innsyn i individuelle lønnsavtaler, ut over egne medlemmer. En slik nektelse vil da ofte være i strid med tariffavtalt innsynsrett, men arbeidsgiver bruker GDPR som begrunnelse for å nekte. Justisdepartementet har bedt Datatilsynet om å gi innspill på om det er behov for en lovregulering av adgangen til å behandle personopplysninger med grunnlag i tariffavtaler.

Datatilsynet har nå besvart henvendelsen og gir klart uttrykk for at det i grunn ikke er nødvendig med en lovregulering.

Datatilsynet skriver: 

«Der det eksisterer en forpliktelse i tariffavtale til utlevering eller annen behandling av personopplysninger fra en virksomhet og til tillitsvalgte eller en fagforening, vil et aktuelt behandlingsgrunnlag kunne være personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav f.»

Dette er altså i tråd med det LO-advokatene har hevdet! Datatilsynet støtter imidlertid likevel en lovendring, for å gjøre dette klinkende klart. Nettopp fordi regelverket p.t. ikke fremstår tilstrekkelig klart for de som skal anvende det. Og det er fornuftig.

The post Tariffavtalt innsynsrett – GDPR ingen hindring! appeared first on El & IT Vestfold Telemark.